Dagen før dagen
Bank, bank, bank- det er bare meg som kommer innom for et siste blogginnlegg før operasjonen i morgen.
I dag har store deler av dagen gått til forberedelser til morgendagen. Jeg har vært innom både Brystdiagnostisk senter å snakket med både sykepleier og lege. Puppen min ser forøvrig ut som et skattekart med piler og tegn i alle retninger så her skulle min egen Kaptein Sabeltann ha vært å sett om han fant skatten :D
I tillegg har jeg vært hos fysioterapeut og fått innføring i øvelser som skal brukes i opptreningen etter operasjonen. Og sist men ikke minst så var jeg innom Nukleærmedisinsk avdeling for injeksjon av kontrast. Denne avdelingen er helt unik og det samspillet mellom de ansatte der var helt utrolig. Tenk de takket hverandre for jobben som den andre gjorde med meg med ord som»tusen takk» og «har du nok lys nå» hvorpå den andre svarte «ja takk, det har jeg». Vanskelig å forklare for dere, men den stemningen var helt utrolig på den avdelingen. Jeg har ikke opplevd det noensinne, så her ble det toppkarakter og begge tomler opp :)
Her følger noen bilder fra «Superavdelingen» eller «Solskinnsavdelingen» om du vil:
Sjekk det lykketrollet :)
Og her er hverdagsheltene :)
Etter dagens forberedelser dro jeg og Ine-Jeanette til Jekta med et mål i sikte: barnevogn! Vi landet på ei SIMO-vogn, duo-modell.
Ine-Jeanette med ny barnevogn :)
Etter maratondagen dro vi på Pasienthotellet å spiste kvelds.
Tid for kveldsmat :)
Her er rommet vi har sjekket inn på. Neida, det er ikke det men det kunnet passet til meg da :) Kom over dette romnummeret da jeg skulle ta blodprøver tidligere i dag :)
Rom nummer 666…
I morgen må jeg be dere krysse fingre og tær for meg for kl 09.30 kommer skalpellen frem, da er det operasjon!
Avslutter med dagens to selfier.
Det er denne puppen som skal operereres ;)
Kommentarer
image1.jpg
Det er på tide at gubben slipper til og sier litt om den fantastiske kona jeg har som skal opereres i morgen. Hun er virkelig akkurat slik dere leser her. Leken, full av humor og med et hjerte som smelter alle rundt henne. Store som små. Hun har skremt vettet av meg hundrevis av ganger og likevel smiler jeg hver gang jeg ser henne. Vi ler og tuller med hverandre hele tiden. Vi har det utrolig godt sammen. Kampen mot sykdommen er jeg helt sikker hun vinner. Hun takler alt og klarer alt. Når man er gift er det viktig å være et anker for hverandre når partneren trenger det. Og det er hun for meg. Og nå er det min tur til å være det for henne. Å være sårbar og utsatt skal verken være flaut eller ekkelt. Med åpenhet er det også lettere å få støtte og bli møtt med forståelse. Hele familien er klar til denne kampen, og kjæresten min – og Ine-Jeanette, Sander og Leas mamma – vil vi ha for oss selv, så dette skal vi klare. Vi skal takle det med humor og latter, selv om noen dager helt sikkert blir pyton. Elsker deg, Tonejenta mi, dette går bra. Kiss og løøøv fra gubbjækeln hjemme i Alta :)