God lørdag i stua ♥

Nå holder jeg på å forberede meg på tilværelsen uten hår…
Har vært spent på hvordan det blir, skal innrømme det :/ Nå har jeg heldigvis ikke hatt så langt hår, så overgangen blir ikke så stor som om jeg hadde hatt hår langt nedover ryggen.
Men at det blir rart de første dagene er det vel ingen tvil om. Jeg går fra noe hår til ingenting…

Så hvordan vil jeg se ut uten hår? Har lekt meg i dag i et program som viser hva jeg kan vente meg, har ledd så mye av alle disse bildene :D

Slik…?

Eller slik, Neeeerd-Tone?

Med 3 mm og nye briller :)

Jeg har bestemt meg at jeg ikke ønsker parykk og ønsker å bruke caps, tørkle eller luer istedenfor.
Verst tror jeg det blir for andre å se meg uten hår, men alt venner man seg til; både for meg selv og dere rundt meg.
Om dere skulle møte meg i høstmørket kan vi godt ha et kodeord slik at dere vet at det er meg, så ikke vær redd: Jeg roper «Tone uten hår her» :D

På mandag skal ungene få klippe meg, så nå skal jeg bare sitte å kose med håret mitt de siste dagene før det faller :)
Men jeg ønsker å komme hårtapet i forkjøpet. Oftest mister man håret etter 2. cellegiftkur, men det er individuelt.
Orker ikke tanken på at det skal ramle av i store mengder, da er det bedre å venne seg til 3 mm hår i noen uker først.

Her er resten av bildegalleriet fra lekingen min i dag:

Tøffere enn toget :)

Med nye solbriller gjør dette suuuusen :)

Pass opp :)

Ikke så verst med lue og kule briller da :)

Har også fått blomster, denne gangen er det fra Ruth Hansen og mamma og pappa,
TUUUUUUSEN TAKK ♥

Bukett fra Ruth Hansen

Blomst fra mamma og pappa                                                                                           

Med dette ønsker jeg dere alle en fantastisk lørdag, klemmer kommer deres vei ♥

Hei, hei solivei  ♥

Nå er det 2 dager siden første cellegiftkur og formen er fortsatt gullegod!
Jeg har ingen tegn til kvalme eller «uggenhet» og er helt 100% :) Kan nesten ikke tro det og er såååååå himla glad for hver dag jeg føler meg bra!
Det har vært en nydelig dag på alle måter! Jeg har faktisk arbeidet litt :) Har en fantastisk arbeidsgiver (Alta Kraftlag) som har tilrettelagt det slik
at jeg kan arbeide hjemmefra når jeg ønsker det *tommel opp*!

Deretter ventet besøk av tante Turid og onkel Thorbjørn, det er alltid så godt å se dem! Også fra dem vanket det varme, gode klemmer med ønsker om god bedring- tusen takk :)
Skulle ønske vi kunne se hverandre mye oftere, de har en spesiell plass i mitt ♥

I dag hadde «Fly med oss» ankomst Alta.
Jeg syklet ned til flyplassen og sjekket livet på flystripa, rai rai :D
Og der var det liv og god stemning; musikk, dans, joik, turn, gratis mat/kaffe/is/sukkerspinn- i strålende solskinn *ahhhhhh* ♥

Litt senere på dagen fikk jeg en telefon fra en sykepleier ved Alta Helsesenter med spørsmål om jeg ønsket å få operert inn veneport.
Ettersom det blir mange cellegiftkurer og mye blodprøver fremover takket jeg ja til det. Håper og tror at jeg får lagt den inn ganske snart!
VAP er forkortelse for Venous Access Port (engelsk). Dette er et lite kammer som legges under huden. Kammeret har tilgang til en blodåre gjennom en slange (kateter). Personer som har årer som det er vanskelig å stikke i og/eller hvor man har planlagt flere stikk/injeksjoner, kan ha stor nytte av en VAP. Dette kammeret kan brukes både til å ta blodprøver eller til å sette injeksjoner, som cellegift eller andre medikamenter/væsker.

Her kommer et bildedryss fra dagen i dag:

Smoothie på morningen

Selfie fra flyplassen

«Fly med oss», ankomst

Innebandyungene mine er på besøk- er såååå glad i dem :)

Jeg setter uendelig stor pris på alle oppmerksomheter; enten det er i form av klemmer, godord eller blomster ♥
Her er det jeg har fått de siste dagene:

Bukett fra Laila m/fam

Blomst fra svigermor

Blomst fra tante Turid og onkel Thorbjørn

Nyt kvelden videre :)

Heisann og hoppsann ♥ I dag kl 09.00 var det klart for første cellegiftbehandling på UNN i Tromsø. Det hele startet først med blodprøver. Deretter ble «Tone Østlyngen» ropt opp av kreftlegen for samtale og masse praktisk informasjon. Der og da begynte pulsen å stige noen hakk, det hele kom så nært…så raskt! Men praten inne hos legen endret tilværelsen fra smånervøs til behagelig faktisk :) At Rune var med med sine 2 ekstra ører og «harddisk» er jeg takknemlig for… Legen fortalte noe interessant og det omhandlet bivirkningene av cellegiftkuren. Han fortalte at de som ofte hadde plager som kvalme og oppkast i svangerskapet/svangerskapene oftest fikk de samme bivirkningene av cellegiftkuren, og de som hadde minimale eller ingen plager i svangerskapet ofte slapp billigere unna! I mine svangerskap hadde ingen plager med dette, så det er da absolutt lov å håpe selv om jeg vet at bivirkningene kan forsterkes jo lengre ut i kuren jeg kommer! Men jeg takker for hver eneste dag jeg slipper det! Etter kuren i dag er det normalt at kvalmen og oppkasten kan komme i løpet av kvelden og i morgen, men så langt (*banker djelvelsk hardt i bordet*) har jeg ikke merket noenting :) Det skal sies at jeg har tatt endel kvalmestillende medikamenter som sitter i kroppen ennå, så i morgen tidlig vil nok bivirkningene være mer fremtredende enn i dag vil jeg tro, om de har tenkt å melde sin ankomst… Det eneste som skjedde under den siste posen med cellegift var at det ble en hevelse/spreng rundt kanylen. De var redd for at cellegiften var gått ut i vevet, men det kan se ut som det bare var saltvann som var lekket ut fra veneflonen. Så jeg har iset det ned med 3 isposer og hevelsen er nå gått helt tilbake og det er heller ikke vondt i det hele tatt, så mye tyder på at dette har gått bra. Ellers gikk alt som en drøm om jeg kan si det!

FEC 60-cellegiftkur er den kuren jeg får. Den skal være en forholdsvis «snill» kur i forhold til andre kurer.

Selve kuren var jeg igang med kl 11.15 og var ferdig ca kl 12.45, så tilsammen 1 1/2 time inkludert skyllinger med saltvann før, etter og mellom hver pose med cellegift. Så var det bare å takke for seg og hive seg i den første taxien som tok oss til flyplassen og til flyet vårt som gikk kl 14.00. Rakk det med god margin :)

Ligger til modning og klargjøring :) Måtte varme opp armen slik at blodårene kommer lettere fram, noe som skal gjøre det smidigere å legge inn veneflonen.

Frokost og lunsjen min i dag :) 3 poser med cellegift (de minste) og saltvann (den største).

Rett til høyre for kanylen kan dere se hevelsen. En liten «ballong». 

Nedising av hevelsen!

Dagens oppmerksomhet kommer fra Rikke som jeg arbeidet sammen med på Ishavskraft. Hun har laget ulike hjerter av pyntepapir som skal klistres på et silkebånd som videre skal taes med på hver cellegiftbehandling ♥

Pimpe-pakke fra Rikke-mor. Med dette skal jeg klistre alle de vakre hjertene nedover på silkebåndet og ta med båndet med hjertene på  til hver cellegiftkur som følger. Denne skal pryde stativet hvor cellegiften henges opp på :) Jeg ble så glad over denne- tusen takk Rikke :)

«Pimp my chemotarapy bag»

Husk alle sammen, uansett hvilken situasjon dere er i: «Det er ikke hvordan du har det, men hvordan du tar det»!

Nå skal jeg bare vifte litt med tærne før jeg ruller i køy. I morgen skal jeg sove til jeg våkner og har ikke tenkt å ha vekkerklokken på :) So long godtfolk, et hjerte ut i natten sendes til dere ♥

Hei igjen smurfer :)

I morgen skjer det…første cellegiftbehandling venter på UNN i Tromsø kl 09.00!
Jeg vil bare at det skal starte og hoppe i det, men samtidig aner jeg ikke hvordan jeg vil reagere…
Vi er skapt forskjellig og reagerer forskjellig. Jeg håper at bivirkningene lar vente på seg, men er så godt forberedt som jeg kan selv om det er en umulig oppgave.
Men en ting er sikker; mine smådjevler som er igjen i skrotten min og som ikke er brukt opp til å «pranke» andre- de skal jeg finne frem NÅ :) Så en trøst til de som ennå ikke har opplevd å få pakket inn leiligheten i gråpapir eller
blitt skremt vette av på andre måter- dere er trygge enn så lenge :D

Innkalling til første cellegiftkur på UNN

Rune, min bedre halvdel, som faktisk ennå ikke har lidd den sikre død av hjerteinfarkt (forårsaket av meg) skal bli med meg i morgen :D

Kan jeg be om en ørliten tjeneste bare; tenk på meg og send meg haugevis med positiv energi- tusen takk ♥

Barnedåp og konfirmasjon
I dag ble vår yndige, lille gudsønn døpt i Kvalsund Kirke, søtnosen Aleksander.
Er det rart man smelter, han er så herlig den lille skapningen ♥ I tillegg hadde den spreke familien Hardy Hansen konfirmasjon for Adrian på samme dag :) Gratulerer til dere og tusen takk for en kjempekoselig dag!

Vår skjønne gudsønn, Aleksander

Og disse hjertene som jeg har sett MANGE ganger dukker fortsatt opp i ny og ne, her er et par nye:

Asfalt-hjerte

Potetgull-hjerte

Vann og vin
Forresten; i går kveld koste vi oss meg et glass vin i godt selskap. Alle vannglassene var i oppvaskmaskinen så «man tager hva man haver»- det ble vann til vinen i et stort og godt NORGESGLASS :D
Smake akkurat like fortreffelig, men vi lo godt :D

Vin og vann i norgesglass :D

Ha en fin kveld og nyt uken som kommer, hører rykter om godvær i nord fra midten av uken- kaaaatching :)

Hei og god lørdag ♥

Torsdag som var (22.mai) arbeidet jeg som frivillig på Actic Alta og deres samarbeid med Kreftforeningens og resultatet er så langt overveldende!
Actic Alta var best av alle landets treningssentre etter første dag og dette er et sitat fra Actic Alta sin FB-side:
«Gode nyheter! Så langt i innsamlingen har vi klart å selge hele 237 aktivitetskort, og dere har bidratt med 599 kilometer! Det vil si at vi allerede har samlet inn 6537,- kroner til Kreftforeningen, bare lille Alta alene!
Tusen takk for all støtte, og håper å se dere i løpet av helga».

Her er jeg sammen med daglig leder ved Actic Alta, Kjersti Pleym.

Reportasje i Altaposten
Jeg fikk et spørsmål fra Altaposten om de kunne få lage en reportasje om meg i Altaposten om bloggingen min ifht kreftdiagnosen og den videre veien.
Så i dagens Altaposten er da reportasjen på trykk. Vil nok en gang få trekke frem den fantastiske fastlegen min, Petter Sønvisen Bye, som har gjort langt mer enn det jeg forventer av en fastlege. Han er en ener i klassen!
Begge gangene jeg har vært innlagt og operert har han ringt meg i etterkant og spurt hvordan ting har gått og om hvordan jeg har det!

Reportasjen kan dere lese her:
http://www.altaposten.no/lokalt/nyheter/article9735140.ece

Reportasje i Altaposten

Til slutt noen bilder fra oppmerksomheter jeg har fått i det siste, jeg blir så rørt- tusen takk ♥

Bukett fra Ann-Karin

Bukett fra Bodil og Ernst

Blomst fra Wenke

Blomst fra Gunnhild

Akkurat nå fikk jeg telefon fra Gunnar Mauno, opprinnelig fra Hammerfest, som hadde lest reportasjen om meg i Altaposten.
Jeg kjenner han ikke fra før, men han ville bare gi meg positiv tilbakemelding på reportasjen. Han har kreft og vi ble enige om å møtes for en kopp kaffe neste gang han er i Alta.
Så det gleder jeg meg til :)

Med dette vil jeg ønske dere alle ei knællers helg, så blogges vi om ikke så lenge ♥

Heisann, hoppsann ♥

Nå har jeg akkurat snakket med legen på UNN vedrørende min videre etterbehandling. Jeg hadde håpet å slippe den hersens cellegiften, men det gjorde jeg dessverre ikke…Så nå blir det «full pakke» med cellegift og påfølgende stråling etter det. Første cellegiftkur blir i Tromsø på UNN mandag 26. mai kl 09.00, så jeg trenger all positiv energi fra dere da…Men det som gjør meg svak i denne perioden vil gjøre meg sterk i tiden etterpå! Det positive et at jeg mest sannsynlig vil være ferdig behandlet før jul så jeg trenger ingen annen julegave enn akkurat det ♥

Midt oppi behandlingen er det et stort lyspunkt; 10. august er termindatoen til min datter og Erik og jeg blir bestemor! Da ventes det en liten prins, *sukk* som jeg gleder meg. I den forbindelse har jeg fått spørsmål om jeg vil være med på fødselen noe jeg selvsagt vil :) Så får vi bare håpe at bestemor Tone ikke ligger å får cellegift akkurat i det fødselen starter…Synes jeg ser det for meg med intravenøst og stativ hengende etter en superstresset Tone inn på fødestuen *haha* :D

Vel, tross alt så finnes det mye å glede seg over og ikke minst vil denne behandlingen jeg skal igjennom gjøre meg helt frisk :)

Sander og Lea som ønsker meg lykke til med cellegift <3

De ungene mine er bare suverene. Sander sier at «alt går bra til slutt» og Lea motiverer meg ved å understreke at cellegiften er med på å gjøre med helt frisk! Altså; positive tanker :)

Her om dagen dukket dette hjerte opp da jeg skjærte opp melon, riktignok et halvt hjerte…disse hjertene altså ♥

Melonhjerte <3

Takk til dere som stikker innom bloggen min! God helg til dere og ha ei fin 17.mai-feiring  :)

Helleisen rett i fleisen ♥

Ja tenk, jeg er faktisk kreftfri! På fredag fikk jeg telefon fra Brystdiagnostisk Senter på UNN og de gav meg beskjed at jeg er ferdig kirurgisk behandlet :)
De hadde fått svar på de to lymfene som ble fjernet under operasjonen og det var ingen spredning, så nå er det bare etterbehandlingen (cellegift og stråling) igjen!
Jeg kom til å tenke på noen ord som en sykepleier sa til meg da jeg fikk diagnosen brystkreft. Hun sa: «Husk at når du er operert er du KREFTFRI! Da er kreften operert bort og du har kun etterbehandlingen igjen.»
Så jeg har ikke kreft lengre, men har hatt! Det er en stor forskjell, veldig stor forskjell!

Og dere; neste mandag (19. mai) er jeg tilbake på jobb på Alta Kraftlag og gjett at jeg gleder meg!
Det er rett og slett verdens beste arbeidsplass :)

I kveld var jeg ute å gikk en spasertur med min beste turvenn, Bea. Småkaldt, men godt å trekke inn frisk luft :)

Jeg og min trofaste turvenn, Bea. Hun er bare så nydelig på alle måter den hunden!

Jeg ser mye hjerter i mye nå om dagen, her er noen:

Hjerte i asfalten

Hjertestein

Hjerte i trestamme

Det grønnes i Alta, våren er her :) Deilig å se grønne knopper igjen!

Tjo hei på dere :)

Som jeg skrev i går så føler jeg meg i bedre form, fortsatt litt vondt men det er absolutt INGENTING i forhold til hva som har vært. Legen har vært her i dag hos meg på visitt og mente jeg kunne reise hjem i morgen, kaaaaatching :) Jeg gleder meg å se mine kjære og kjente igjen, ja faktisk gleder jeg meg å se på de siste snøflekkene som smelter…*de små tingene* <3 Høres klisjeaktig ut, men så sant så sant for min del iallfall!

Feberen er borte og CRP’ en har gått ned til 60, så nå roper kroppen et stort «YES» :)

Dagens selfie :) Leker med nye frisyrer mens håret ennå er på plass *hehe* :D En stk Munter-Tone

Glemte å fortelle en morsom historie fra innskrivingsdagen på mandag. Min bror kom på besøk til meg da jeg lå på akutten. Han sa at han kunne trille meg videre til den avdelingen jeg skulle på. Da han trillet meg i korridorene sa han: «Tone, det er nå tid for hevn. Du skal en plass der det er kaldt og mørkt…Så stoppet han sengen ved et vindu og pekte på plenen på utsiden. Der lå ei dau kråke på ryggen med vingene utspredd. Dette er noe som venter deg» Hahahahahaha, som vi gapskarattet :D Han er ikke god og det kommer han ikke til å bli heller :) Mannen er gal :D

Her er min bror som pønsker ut en grusom hevn….dessverre…

Ellers så har jeg hatt så trivelig besøk, både i går og i dag. Her et bildedryss!

Trude, mitt nydelig søskenbarn!

Utsikten fra rom 548

Bli-frisk-gave fra Trude

Bli-frisk-gave fra Trude

Mmmmmmmm, sjokolade fra Elin og Elias

Etter mye prøvetakinger og vurderinger ble jeg tatt inn til operasjon i går kveld kl 23.30. De lokalbedøvde brystet og gav meg søvndyssende og beroligende midler intravenøst, så jeg var våken under inngrepet. De åpnet opp operasjonssåret og satte inn et dren og drenerte ut infisert gørr og ugg. Tilsammen ble det vel omtrent tappet 0.5 dl, så de forstod veldig godt at det hadde vært en smertefull infeksjon for meg. Jeg lå til observasjon en times tid etter inngrepet. Deretter har de pøset på med antibiotika intravenøst og formen min er begynt å bli mye bedre *3xHURRA* for det :) Såret har vært åpent helt til i dag morgest, da sydde de det igjen. Alt har gått tipp-topp og det så utrolig deilig å endelig føle seg like kvikk som Northug igjen…Nei vent nå litt, jeg ombestemmer meg, like kvikk som Johaug igjen :D De antydet at jeg kanskje fikk reise hjem i morgen allerede, men det får jeg vite litt senere regner jeg med.  Før operasjonen i går måtte jeg dusje å kle på meg slike romantiske sykehusklær. Å herregud hvor jeg lo på badet av de klærne :D Trøyen var nå en ting, men DEN trusen! Her snakker vi big panty altså! Jeg lo så jeg måtte ta meg sammen :) Se bilder lenger ned :D

Nå venter jeg besøk snart av Jan-Børre (min bror), Trude (mitt søskenbarn) og Elin (kjæresten til min bror). Det gleder jeg meg MASSE til :)

So long godtfolk, så blogges vi sikkert snart igjen :)

En noe bedre utgave av meg selv enn tidligere

Pantyen, eller teltet om du vil :)

Dagens outfit :)